Djevelen lurer i kulissene

Mørk finurlig folkeopplysningsprosjekt om Nils Ferlin og hans dikning.

Det er noe eget med å trå inn i Annika Udos verden. Følge den magiske vindeltrappen til den bittelille scenen. Her er året 1898, og Nils Ferlin ser dagens lys. Bohemen som ble Sveriges svar på Alf Prøysen. Han levde et intens liv plaget av depresjoner, men også med stor poesi. Historien handler om kunstnerens møte med sleske sirkuseiere, selvmordsforsøk, vill festing, knusende kritikker og lugubre kvinner på leting etter sitt eget uttrykk. Mens han blir ført til lyset av kjæresten, hans reddende engel

Det er et intenst drama der dukkespillerne veksler mellom skuespill og dukkespill. De bruker seg selv som karakterer, som når Myrholdt ønsker velkommen til cabaret, gir stemme til Nils og så blir hans ventende djevel. Vekslingen gir en fin flyt, og tilføyer historien flere lag. Innimellom brytes spillet av Ferlins egen poesi, som blir resitert av en ettertenksom, nærmest bergmannsk stemme. Her står ordene i sentrum. Noen snakker til sjela, mens andre flagrer forbi ørene. Det er ingen fare. Nye står på vent. "Kärleken kommer och kärleken går, ingen kan tyda dess lagar. Men dej vill jag följa i vinter och vår och alla min levnadsdagar". Det er en uendelig vakkert og vemodig grunntone i "Mannen med Flosshatten" og et opplysingsprosjekt; for Ferlin kan gjerne bli allemannseie i Norge.

På lerret i bakgrunnen fungerer Trondheims-bildene som lette kulisser, før det vises reportasjebilder fra dagens politiske situasjon i Burma og klimatrusselen som visualiserer lyrikken. Et modig valg.
Fortryllelsen er til stede i møte med den angstfylte kunstneren og hans visualiserte demoner.

Heidi Oliv Wollamo. Adressavisen